Kasper kom til verden. Og det som en rakett.
Ikke bokstavelig, men rent billedlig.
Hodet kom først, men før skuldrene, kom høyre knytteneve skutt i været som "Super Ted".
Dette gir jo selvfølgelig en trygghet i forhold til at gutten ville ut, kom til rett tid, sprek og frisk. Men dette er tanker som har slått meg i ettertid.
Min umiddelbare reaksjon var "her kommer jeg".
Gutten er blitt noen døgn nå. Sterk, frisk og sunn. Drikker pupp, driter og sover. For å sitere min mormor, "det er så godt når alt fungerer".
Foreløpig en veldig avslappet tilværelse......hvis det nå bare var han å ta hensyn til.
Det kan være det er dette utsagnet hentyder til. "Barn nummer tre ikke gir noe merarbeid".
"Barn nummer tre er ikke noe arbeid, hvis det bare hadde vært ett enebarn."
eller
Barn nummer tre gir ikke noe mer arbeid på dagen. Men på døgnbasis ser livet litt annerledes ut. Etter en travel første dag hjemme fra sykehuset lå alt til rette for at dette skulle bli grei skuring.
Gutten får dekket sine basale behov og virker fornøyd med det. Øynene gløtter så vidt opp på dagslyset en gang i blandt.
Vi foreldre har lært å tolke tegn allerede.
"Jeg tror han er trøtt", lukker øynene og lager godlyder.
"Han har bæsja", bekymringsrynker i pannen.
Tolkningen av alle lyder og bevegelser kan ofte på nattestid blir fortolkninger.
Fortolkning "den mening en person finner i for eksempel en tekst, et kunstverk, et skuespill, en handling eller i et utsagn. De humanistiske vitenskaper (som idéhistorie, historie, litteraturvitenskap, musikkvitenskap og teatervitenskap) er utpregede fortolkende vitenskaper, derfor har spørsmålet om hvordan forståelse oppnås, og hva forståelse er stått sentralt"
Samtlige menn eller kvinner med ett eller flere barn vil kunne kjenne seg igjen i ulike typer fortolkninger. Den ene handler om menns fortolkning av når barnet behøver pupp og klokken er "nattestid".
Det er ikke min første gang første gang jeg prøver meg på denne fortolkningen. Men følg nå.
Klokken er 03:47 og Kasper begynner å klage, sutre som går over til gråt og vræl. Som mann i huset skal mann selvfølgelig tilse at barnet ikke er i nød og jeg reiser meg resolutt ut av sengen. Ut fra dynen som holder gode 25-30 grader ut på det kalde laminat gulvet i en sval underetasje som holder en god vinkjeller temeratur på ca 12 grader.
Barføtt og kun iført "det som kjennes behagelig", undersøkes barnesengen med lukkede øyne, kun for å bekrefte at det var dit lyden kom i fra.
Når det kun har gått ca 43min siden du sist så på klokken og gutten fikk pupp bør en strekke seg litt lenger før en gjør fortolkninger av situasjonen.
Tilbake under egen dyne, med barnet i armene, dussende og pussende for å roe situasjonen ned er fristelsen for å tolke signalene enorm.
Men her må en være mann nok til å kunne strekke litt på tiden.
Klokken blir 03:54, hele 6 minutt senere og første annledning til å presentere en mulig tolkning av situasjonen byr seg. "Jeg tror han roer seg litt nå, men det kan være at han vil ha PUPP!"
Problemet løst. Jeg har tatt ansvar, jeg har dratt omsorg og jeg innhar de egenskaper som forventes av en mann på nattestid.
I ett døsig øyeblikk tenker selvfølgelig ikke min bedre halvdel noe over den fortolkningen og overtar den vrælende lille krabaten.
Men
Situasjonen er ikke over.
kl 04:12. "Jeg tror han har bæsjet". Disse ord stammer ikke fra noen fortolkning, men en ren vitenskap.
Menneskelige sanser; Mennesket har fem spesialsanser: Syn, hørsel, smak og lukt.
Det er kun behov for at en av disse sansene virker for å få bekreftet at min bedre halvdel har rett.
Diskusjonen har vi selvfølgelig hatt, men for en mann som helst vil unngå at min sønn får servert "sur melk" flere ganger i løpet av natten står jeg selvfølgelig opp og skifter bleie.
Enda en gang står jeg igjen med en følelese av at barn nummer tre gir familien like mye arbeid som barn nummer to.
Forsatt god nattesøvn.
Ikke bokstavelig, men rent billedlig.
Hodet kom først, men før skuldrene, kom høyre knytteneve skutt i været som "Super Ted".
Dette gir jo selvfølgelig en trygghet i forhold til at gutten ville ut, kom til rett tid, sprek og frisk. Men dette er tanker som har slått meg i ettertid.
Min umiddelbare reaksjon var "her kommer jeg".
Gutten er blitt noen døgn nå. Sterk, frisk og sunn. Drikker pupp, driter og sover. For å sitere min mormor, "det er så godt når alt fungerer".
Foreløpig en veldig avslappet tilværelse......hvis det nå bare var han å ta hensyn til.
Det kan være det er dette utsagnet hentyder til. "Barn nummer tre ikke gir noe merarbeid".
"Barn nummer tre er ikke noe arbeid, hvis det bare hadde vært ett enebarn."
eller
Barn nummer tre gir ikke noe mer arbeid på dagen. Men på døgnbasis ser livet litt annerledes ut. Etter en travel første dag hjemme fra sykehuset lå alt til rette for at dette skulle bli grei skuring.
Gutten får dekket sine basale behov og virker fornøyd med det. Øynene gløtter så vidt opp på dagslyset en gang i blandt.
Vi foreldre har lært å tolke tegn allerede.
"Jeg tror han er trøtt", lukker øynene og lager godlyder.
"Han har bæsja", bekymringsrynker i pannen.
Tolkningen av alle lyder og bevegelser kan ofte på nattestid blir fortolkninger.
Fortolkning "den mening en person finner i for eksempel en tekst, et kunstverk, et skuespill, en handling eller i et utsagn. De humanistiske vitenskaper (som idéhistorie, historie, litteraturvitenskap, musikkvitenskap og teatervitenskap) er utpregede fortolkende vitenskaper, derfor har spørsmålet om hvordan forståelse oppnås, og hva forståelse er stått sentralt"
Samtlige menn eller kvinner med ett eller flere barn vil kunne kjenne seg igjen i ulike typer fortolkninger. Den ene handler om menns fortolkning av når barnet behøver pupp og klokken er "nattestid".
Det er ikke min første gang første gang jeg prøver meg på denne fortolkningen. Men følg nå.
Klokken er 03:47 og Kasper begynner å klage, sutre som går over til gråt og vræl. Som mann i huset skal mann selvfølgelig tilse at barnet ikke er i nød og jeg reiser meg resolutt ut av sengen. Ut fra dynen som holder gode 25-30 grader ut på det kalde laminat gulvet i en sval underetasje som holder en god vinkjeller temeratur på ca 12 grader.
Barføtt og kun iført "det som kjennes behagelig", undersøkes barnesengen med lukkede øyne, kun for å bekrefte at det var dit lyden kom i fra.
Når det kun har gått ca 43min siden du sist så på klokken og gutten fikk pupp bør en strekke seg litt lenger før en gjør fortolkninger av situasjonen.
Tilbake under egen dyne, med barnet i armene, dussende og pussende for å roe situasjonen ned er fristelsen for å tolke signalene enorm.
Men her må en være mann nok til å kunne strekke litt på tiden.
Klokken blir 03:54, hele 6 minutt senere og første annledning til å presentere en mulig tolkning av situasjonen byr seg. "Jeg tror han roer seg litt nå, men det kan være at han vil ha PUPP!"
Problemet løst. Jeg har tatt ansvar, jeg har dratt omsorg og jeg innhar de egenskaper som forventes av en mann på nattestid.
I ett døsig øyeblikk tenker selvfølgelig ikke min bedre halvdel noe over den fortolkningen og overtar den vrælende lille krabaten.
Men
Situasjonen er ikke over.
kl 04:12. "Jeg tror han har bæsjet". Disse ord stammer ikke fra noen fortolkning, men en ren vitenskap.
Menneskelige sanser; Mennesket har fem spesialsanser: Syn, hørsel, smak og lukt.
Det er kun behov for at en av disse sansene virker for å få bekreftet at min bedre halvdel har rett.
Diskusjonen har vi selvfølgelig hatt, men for en mann som helst vil unngå at min sønn får servert "sur melk" flere ganger i løpet av natten står jeg selvfølgelig opp og skifter bleie.
Enda en gang står jeg igjen med en følelese av at barn nummer tre gir familien like mye arbeid som barn nummer to.
Forsatt god nattesøvn.
hehe, "sur melk", fine!!!
SvarSlett