Vel, første del av denne banebrytende og dypt pløyende undersøkelsen, på om livet som to barns pappa knapt endres når barn nummer tre kommer, starter nå.
Helt siden unnfangelsen har livet endret seg betraktelig fra den stille, rolige og harmoniske tilværelsen jeg levde i som to barns pappa.
Lenge før barn nummer tre er komet til verden merkes jo endringen.
Nå er jeg vel litt av det konservative slaget og mener at en kvinne selvfølgelig skal vartes opp, og selvfølgelig da også ekstra i den fasen av livet hvor hun bærer og trygger vårt avkom.
Det har snart gått 37 uker siden unnfangelsen, og mer arbeid i ettertid, ja det er det blitt.
Tidlig, i forberedelsene til denne endringen av familiens størrelse, dukket det opp noe mer innsatskrevende for det mannlige kjønn.
Jeg har vel tidligere vært av den oppfattelse av at rengjøringshjelp, huspleier, gartner, betalt bilhåndvask for å nevne noe, er rent snobberi og helt unødvendige goder for middelklassen å bruke penger på. Men denne endringen av familiens størrelse har fått meg til å se litt annerledes på saken.
Argumenter som, familiens kjernetid, felles måltider, samspill med barna, famlieråd etc. overskygger nå mine tidligere påstander om at kjøpt og betalte tjenester for husarbeid, hage- og bilvedlikehold var forbeholdt overklassen.
Det ble ikke vanskelig å selge inn forslaget om betalt hushjelp etter snaue to måneders forsøk på å møte min kones krav til vedlikeholdelse av hjemmet.
Å gjøre "så godt en MANN kan" eller "det er bra nok" endret karakter til "det får være greit nok". Men avstanden fra " å være greit nok" til "hva koster en slik en rengjøringshjelp" er veldig kort.
I dag betaler jeg for at noen vasker huset.
Jeg betaler for at noen rengjør min bil "for hånd".
I tillegg er det min elskverdige svigerfar som står for gatner arbeidet.
Jeg vil nødig konkludere, i mitt andre innlegg og skrinlegge hele denne dyptpløyende og kvalitative undersøkelsen.
MEN
Før barn nummer tre er kommet til verden har livet endret seg. Hvor mye kan familielivet endres når den nye verdensborgeren kommer til. Det gjenstår og se.
Helt siden unnfangelsen har livet endret seg betraktelig fra den stille, rolige og harmoniske tilværelsen jeg levde i som to barns pappa.
Lenge før barn nummer tre er komet til verden merkes jo endringen.
Nå er jeg vel litt av det konservative slaget og mener at en kvinne selvfølgelig skal vartes opp, og selvfølgelig da også ekstra i den fasen av livet hvor hun bærer og trygger vårt avkom.
Det har snart gått 37 uker siden unnfangelsen, og mer arbeid i ettertid, ja det er det blitt.
Tidlig, i forberedelsene til denne endringen av familiens størrelse, dukket det opp noe mer innsatskrevende for det mannlige kjønn.
Jeg har vel tidligere vært av den oppfattelse av at rengjøringshjelp, huspleier, gartner, betalt bilhåndvask for å nevne noe, er rent snobberi og helt unødvendige goder for middelklassen å bruke penger på. Men denne endringen av familiens størrelse har fått meg til å se litt annerledes på saken.
Argumenter som, familiens kjernetid, felles måltider, samspill med barna, famlieråd etc. overskygger nå mine tidligere påstander om at kjøpt og betalte tjenester for husarbeid, hage- og bilvedlikehold var forbeholdt overklassen.
Det ble ikke vanskelig å selge inn forslaget om betalt hushjelp etter snaue to måneders forsøk på å møte min kones krav til vedlikeholdelse av hjemmet.
Å gjøre "så godt en MANN kan" eller "det er bra nok" endret karakter til "det får være greit nok". Men avstanden fra " å være greit nok" til "hva koster en slik en rengjøringshjelp" er veldig kort.
I dag betaler jeg for at noen vasker huset.
Jeg betaler for at noen rengjør min bil "for hånd".
I tillegg er det min elskverdige svigerfar som står for gatner arbeidet.
Jeg vil nødig konkludere, i mitt andre innlegg og skrinlegge hele denne dyptpløyende og kvalitative undersøkelsen.
MEN
Før barn nummer tre er kommet til verden har livet endret seg. Hvor mye kan familielivet endres når den nye verdensborgeren kommer til. Det gjenstår og se.
Bra skrevet, Kjetil! Humoristisk, og ser tegninga til en ny god kvalitativ undersøkelse! Lykke til!
SvarSlettHege