Oppdragelse 2.0

Det finnes utrolig mange gode råd å få. Googler du ordet "oppdragelse" får du opp utrolig mange treff. På nettsøk kan man sikkert lete seg igjennom flere tusen talls treff som alle inneholder ordet oppdragelse i en eller annen form. Ja, hvis man er i tvil om hvordan oppdragelse ser ut er det bare å velge "Bilde" i venstre kant. Det finurlige er at man faktisk kan velge "Google Maps" som et alternativ. Dette gjorde jeg i  villrede etter løsningen på konflikten rundt frokosten. Og her trenger jeg noe videre veiledning i hvordan jeg skal forstå treffene jeg fant.
"Oppdragelse nær Stavanger" var overskriften. Jeg må si meg rimelig fornøyd med å ha bosatt meg på Sunde, for nesten samtlige treff på google maps søke ord "oppdragelse" var lokalisert i veldig umiddelbar nærhet til min egen bopel.
Redningen var nær!
1. Fjellstemmen Barnehage. Vel, ikke vet jeg noe om hvilke behavioristiske metoder denne barnehagen jobber etter, som kommer opp som første plass på listen over google maps sitt søkeresultat på ordet "oppdragelse".
2. Lager zoo AS. Her pleier jeg å kjøpe hundegodt som tørkede griseører, eller tørkede og røkte innvoller. Men sotimentet er stort og innholdsrikt. Men oppdragelse....?
3. Silje Haukelid Registrert Homeopat MNHL. Dette virket spennede, men var litt usikker på om det var noe jeg selv skulle bestille time hos, eller om jeg skulle sende mine barn?
Jeg leste meg nedover på listen og ble forundret over å finne Barnevernet i Sandnes nede på en 5.plass.

Men søket jeg gjorde ga meg iallefall en pekepinn på at jeg kan væe inne på rett spor. Man velger heller å bestille time hos Homeopaten og prater om utfordringene før man kontakter barnevernet og erklærer seg som innkompetent til foreldrerollen.
Det har seg nemlig slik.
Min datter på nå snart seks og et halvt år har arvet mye godt etter sin mor. Et nydelig smil, flotte øyne, et nydelig hår, sosialt gode og velopdragne egenskaper ut blandt folk. Men hun har også arvet andre egenskaper fra sin mor som ikke kan omtales som "sosialt gode og veloppdragne egenskaper".

Jeg vil nødig gå i detalj, da min kone nylig har anskaffet seg Facebook tilgang og sikkert vil oppdage denne bloggen.

Man kan si mye om hvordan en skal oppdra barna. Det florerer med gode råd i sosiale medier, trykte medier, tv, venner og familie. Alle vil bidra og ha en formening om hva god oppdragelse er.
Jeg mener selv at jeg har gått i den beste skole hjemme hos mine egne foreldre og håper vel på å lykkes i like stor grad som dem.

Jeg, som mange andre barn og voksne er vokst opp med Torbjørn Egner og hans historier.
Alle kjenner jo historien om Karius og Baktus som hugger i tennene til Jens fordi Jens ikke er så flink til å pusse tennene sine. Denne historien husker jeg fra jeg var liten og ble skremt med for å pusse tenner. Og denne bruker jeg overfor mine barn når diskusjonen dukker opp vedrørende tannpuss hjemme hos oss. Jeg har ikke sett noen skade i det.

Men, i dag morges stod jeg sammen med min nest yngste sønn på baderomsgulvet og lyttet til det han hadde å fortelle.
Ut av det blå og med Torbjørn Egner tonefall kommer det fra min sønn på fire og et halvt år;
"Du må passe deg for å gå over veien Jens..........(lengre pause)...for det kan være Karius og Baktus kommer kjørende med bil i full fart."

Kanskje jeg har overdrevet bruken av Karius og Baktus som et onde ute i denne verden.

Oppdragelse

Vel det har seg nå slik at sommeren endelig kom, bare så synd den kom i det øyeblikk ferien var over. Men dette er jeg nok ikke alene om.
Noe jeg heller ikke er alene om er denne sommers søken etter det gode været som har resultert i utenlandsferie til varmere strøk.

Ja vi har sett den og den var stor, gul og enda rund.

Jeg må innrømme at jeg var noe spent på å reise med en tre mnd gammel baby til middelhavet og presentere ham for dette ukjente fenomenet "sommer, sol og varme".
Jeg var selvfølgelig fast bestemt på at når "an far ska ud å reisa med smått, så må det ver enkelt". Charter, det e tingen!
Eg har mang en gang bekymret meg over manglende evne hos ferierende kinesere på sightseeing i norge. De følger helt slavisk den sterkt neonfargede paraplyen som loser dem trygt igjennom alle de farer en kan møte fra bussen og helt opp til "sverdene i fjell" i Møllebukta/ Hafrsfjord. På returen tilbake til bussen er det gjerne behov for å forevige øyeblikket for noen. Hærføreren med den neonfargede, Visit Stavanger" paraplyen tilser selvfølgelig at alle loses trygt inn igjen helt ned til bussen, over faretruende glatt og ugjevn gråstein.
Men faktumet er det, at jeg ser den avslappende effekten dette kan ha.....å bli guidet/ loset igjennom alle farer og uforutsette hindringer.
I år skulle ferien være slik.
Med et reisefølge på fem, med 70kg fordelt på 5 kolli, samt 3 ryggsekker, 1 veske og en softbag med dertilhørende fleecepose, teppe og klut skulle det gjøres å enklest mulig måte.
"Her må jeg få tilføre......å reise til en luft temperatur i skygge på 35grader så trenger man ikke soft bag, fleecepose og teppe. Men man skal aldri føle seg for trygg på Alcudia i august måned. Historisk sett må man jo anta at isen kom veldig fort på Tyrannosaurus rex og gjengen?"
Vel, forutenom noen vel heftig pakking i "man vet jo aldri" stil så må jeg jo kunne si at det finnes ikke noe lettere enn å reise på charter ferie.

"Don`t think, just drink" eller "all incusive" som det så fint heter, er tingen for en småbarnspappa.
Det var kun tre prosesser jeg trengte å ha ansvaret for, totalt sett satt sammen til arbeidsøkt som varte i ca 52 min totalt fordelt på 8 dager.
Jeg kunne konsenterer meg fullstedig om familielivet. Jeg mener jo selv at jeg nå har så stor egenprodusert familie at jeg lett fyller de 11468 reterende minuttene av min charterferie med familie aktivitet.
Det handler mye om å nyte tilværelsen. Kun sørge for solkrem på alle 5 kroppene fordelt over 7 solsmøringsøkter i løpet av dagen. Sørge for at alle 5 skulle få tilført en daglig totalmengde væske på ca 10-14 liter. At barna får i seg mat, selv om sultfølelsen for alt annet enn is uteblir.
Vel ved siden av dette så kommer man selvfølgelig ikke bort i fra det faktum at man har noe løsere regler for barna i forhold til ulike regler som "først en skive, så kan du få drikke" eller "du kan få en tyggi etter du har spist". Ordet ferie skal jo gjennspeile noe ekstra glede for alle:-)
Men når det er sagt så må det likevel finnes noen rammer som er gjeldende.
Mine tre barn er enda ikke blitt så gamle, men jeg mener jo selv at jeg har noe god erfaring og tilstrekkelig kunnskap om hvordan man skal oppdra barna til å bli fornuftige, tilpassningsdyktige og høflige mennesker.

Men på denne ferien filmet jeg endel av den leken ungene hadde i og rundt det området vi oppholdt oss. Det skremmende med det audiovisuelle  er at den orginale audioen på filmen nok bør ertsattes med hyggelig sommer musikk fra P4. Den autoritet jeg antok at jeg hadde før, under og delvis etter forsvant fullstendig da jeg fikk sett igjennom filmen fra årets charter tur.
Jeg fårstår i dag min fars iver etter å redigere film og legge til lyd på feriefilmer jeg har fra barndommen av.
Her er en liten smakebit på min ferie.

En stille og rolig helg......

Jeg har gleden av å omgåes mange ulike mennesker i løpet av en uke. Det finnes et hav av helt meningsløse, innlysende og nesten programforpliktende spørsmål som dukker opp.
Alle kjenner jo til situasjonen: Du treffer kjentfolk på Rema 1000, som du på en nyssjerrig og undrende måte selvfølgelig åpner samtalen med "javel,  ude å handle?"
Eller du treffer en tidligere kollega i byn, hvor du i en febrilsk søken etter åpnings kommentaren klarer å stotre frem ett " javel, ude på byn?"
Inn i denne rekken av meningsløse og svarinnlysende spørsmål, dukket det i dag opp, "javel, ska du slappa av i helgå?"
Ja, undrende, til om det fantes en undertone bak hele spørsmålet og i villrede om hva jeg skulle si, beit jeg meg hardt i tungen og gikk stille videre.
Slappe av? Helg?
Helg er et eldre norsk ord, gammelnorsk helgr, avledet av «hellig». Ordet betegner en helligdag, en fridag eller to-tre fridager på rad

Dag er dag og natt er natt. Det faktum har jeg slått meg til ro med og det er for meg en sannhet. Om den unge, inntetanende, barnløse unge mannen ikke deler dette synet med meg så gråter jeg ikke av den grunn. Men at det kommer en dag hvor jeg skal tillate meg å stille samme spørsmål tilbake er sikkert og visst.

Helgen er i skrivende stund knapt begynnt, men helgen er også pakket til randen med ulike gjøremål og aktiviteter lenge før den er påbegynnt.
Vi opperer i hjemmet med ulike type lister for å kunne systimatisere helgene våre.
Halvårsplanen vår kommer til uttrykk på TTD (things to do) listen. Dette er arbeidsoppgaver av ulike størrelse, men som bør gjøres innenfor de gitte tidsrammer som er gitt.
Så opperer vi på et mer delmåls spesifikt plan med "Helgas gjøremål"
(Her må det nevnes at Helga selv ikke gjør en dritt, men det er meg som må jobbe).
Helgas gjøremål er mindre dagsaktuelle oppgaver som hver for seg kan ha en varighet på opptil 4 timer og 35min.

Hvor vil jeg hen med å fortelle dere dette.

Barna vil også aktiviseres.
Jeg fryder meg over at mine to barn på 4 og 6 år har sitt daglige virke i en kreativ og aktiv barnehage. Ulempen med denne grensesprengende krativiteten er at det forventes tilsvarende kreativitet i hjemmet.
Jeg har gleden av å kunne kalle rørleggeren, maleren, tømmermannen og blikkenslageren for mine kollegaer,og har stor glede av å kunne få veiledning i alle disse ulike byggfagene. Men når min datter på 6 år kommer og vil lage en lommebok av en biola melkekartong settes jeg fast.
Jeg laget ett snitt i toppen på kartongen, skrudde hardt på korken og ga henne i stede en biola melkekartong sparebørse, uten refusjonsmulighet. Det må finnes grenser for hva en trebarns pappa skal klare å, gjennvinne, resirkulere og reprodusere.

Men helgen er knapt i gang. Når produksjonen av "biola melkekartong lommebok" stagnerte og havarerte i sparebøsse så gikk selvfølgelig tankene videre i virrvarret av kreativt resirulerings produksjon hos min 6 år gamle datter. Og jeg har allerede begynnt å se frem til mandagen.

God helg til dere!
 .
 

Dette kunne man ikke forutse.....

Man kan i stor grad forberede seg på å bli foreldre.
Man kan i stor grad også forberede seg på ulike typer utfordringer som en kan møte underveis i oppdragelsen.
Noen ting kommer likevel overraskende på og www.google.com gir ikke det eksakte svar og hjelper lite når fortvilelsen er for stor.
Bonding tiden vår er gått over til å bli en litt urolig del av døgnet hvor det for Kasper sin del nok ville vært å anbefale inntak av sjøsyke tabletter.
Jeg har arbeidet noen år med autister med ulike typer repeterende og monotyp atferd. Mitt vandrende nattemønster minner mistenkelig mye om observajsoner jeg har gjort hos et godt antall av våre noe mer eksentriske medmennesker.
Jeg vugger med overkroppen, lager en monoton og støvsuger aktig lyd med munnen og har ett helt spessielt vandringsmønster og gangart.
Gang arten er av slaget "tyngdehvilende kraftoverføring, med rette knær og rotasjonsbevegende hofte".
Det hele minner litt om en kryssning mellom, en flyktende antilope i veldig sakte kino og en sovende giraff med muskelsmerter.
Hadde jeg blitt observert og kartlagt på utsiden av mitt eget stuevindu er jeg redd for at avstanden til dyreparken hadde blitt kortere enn reisen til Randaberg DPS (distrikts psykiatriske).

Men, etter natten kommer en ny dag. Det vil si at, etter natten kommer et enda senere tidspunkt på natten og nesten morgen.
Til min store begeistring ha begge mine noe eldre barn innsett at i denne verden jobber noen hele døgnet. Og for at vi skal kunne sette frem ferskt brød på bordet hver morgen, så må bakeren begynne arbeidsdagen på dette "noe senere tidspunktet på natten".
Det vil si.
Heldigvis finnes det A mennesker, og takket være disse menneskene kan man kjøpe ferskt brød på morgenen eller kjøre buss klokken 0603.
Jeg derimot kjøper ikke ferskt brød om morgenen og heller ikke sitter jeg og nyter utsikten ut igjennom et bussvindu kl 0603.
Likevel føler mine to, litt eldre barn på 4 og 6 år, at det er viktig å iverksette dagens gjøremål klokken 0549.

Jeg liker å kunne trekke meg tilbake i min egen lille verden og trygge meg selv med å si at det er slik småbarnsforeldre livet er. ( Her presenterer jeg nok et autistisk trekk jeg har fått den siste tiden)
Til min store glede har også min yngre bror nylig blitt tobarns pappa. Jeg kjenner jo selvfølgelig til endringen livet får ved å få et barn nummer to i hus.Jeg gleder meg selvfølgelig på deres vegne. Men å servere en trebarnspappa ,(som har utviklet så spesielle særtrekk at han for 20 år siden hadde vært beboer på Nærlandsheimen) historier fra virkeligheten om "det vanlige" søvnmønster for en seks mnd gammel jente, anser jeg som temmelig frekt!
4 timer i strekk, dagtid!!!??? SOVER HELE NATTEN, opptil 6 timer?

Men jeg kan vel ikke klage.
Jeg gleder meg over de timer jeg KAN tilbringe under dynen i løpet av natten, og verdsetter nok disse i større grad en min yngre bror får muligheten til. Jeg kan samtidig glede meg over at noen faktisk vil ha min oppmerksomhet annen hver time i løpet av natten samt ønske om sosialt samvær foran TVen klokken 0552 på morgenen.

God natt!

Bonding?

Hva i huleste er bonding?
Far/sønn bonding?

Vel, etter at det nå har gått i overkant av seks uker siden det lille krapylet kom til verden har jeg lært om bonding.
Alle vet hva det er og alle har opplevd det og opplever det stadig vekk. Og at det er viktig finnes det absolutt ingen tvil om.
" Human bonding is the process of development of a close, interpersonal relationship"
" Bonding typically refers to the process of attachment that develops between romantic partners, close friends, or parents and children."

Det jeg derimot er litt tvilende til er tidspunktet på døgnet denne "bondingen" skal foregå på.
Min bedre halvdel er veldig sterkt overbevist om at det beste tidspunktet på døgnet for far/ sønn "bonding" er mellom kl.21:57 og kl. 06:43.
Det har nemlig vist seg at krapylet da er veldig mottakelig for denne type opprettelse av mellommenneskelige forhold pappa og sønn imellom.

Selv syntes jeg at det startet greit. Omsorgspermisjon i fra jobb og nattefilm er helt ok. Første skikkelige "bonding" opplevde jeg som en rolig økt hvor den nye verdens borgeren vår stort sett gryntet lett innimellom til nattfilmen på TV3. Filmen var av et heller dårlig kaliber, men det er ikke film anmeldelser jeg skriver. Jeg prøver derimot å si noe om at "Den grønne hulken" på TV mellom kl. 01:45 og 03:50 kan være en god start for å få i gang bondings prosessen.

Til min store begeistring sender TV2 Zebra hele sesonger av "24" og dette har kunnet redde endel far/sønn bonding netter.
Fordelen med "24" er at hver eoisode varer rett i overkant av 45 min, hver sesong inneholder 24 episoder og det finnes pr i dag 7 sesonger.
Dette utgjør noen timer tv titting. I tillegg når denne tv tittingne forgår stort sett mellom 02:37 og 05:03 så må jeg ofte se flere episoder opp til 3 ganger for å få med meg hele handlingen.

Men vi har vært innom mye ymse underholdning og på veien frem til nå. Takket være Travel Channel har vi vært på togturer igjennom de sveitsiske alper med et gammelt damplokomotiv og sett nærmere på den sveitsiske bygge stilen. Vi har besøkt slummen i Nairobi og sett på den manglende/ gjennomførte bygge stilen.
Vi har "bondet" flere kvelder med besøk på irsk pub til toner fra "The Dubliners - The Wild Rover", bading i dødehavet og vært på spabehandling for pensjonister i Estland.
Alt dette har jeg og min sønn i sammen klart å konsumere av opplevelser og  inntrykk i løpet av hans nå 6 ukers lange liv.

Gutten blir nok helt sikkert en klok gutt, med så mange netter, nevenyttig informasjongivende tv titting om alt fra hårfjerningsprodukter for kvinner i overgangsalderen på "TV Shop" til "Mythbusters" forsøk på å se om et våpen kan automatisk avfyres fra baksetet i en bil, hvis bare musikken i fra bilens annlegg er høyfrekvent nok.
 

Sitat:

"Forutenom det faktum at den lille krabaten tillater seg å stjele noe av min så ellers dyrebare nattesøvn, så går nesten dagene videre helt uten at det merkes at nummer tre er kommet i hus."
Opphav: Ukjent

Endelig fremme.

Kasper kom til verden. Og det som en rakett.
Ikke bokstavelig, men rent billedlig.
Hodet kom først, men før skuldrene, kom høyre knytteneve skutt i været som "Super Ted".
Dette gir jo selvfølgelig en trygghet i forhold til at gutten ville ut, kom til rett tid, sprek og frisk. Men dette er tanker som har slått meg i ettertid.
Min umiddelbare reaksjon var "her kommer jeg".

Gutten er blitt noen døgn nå. Sterk, frisk og sunn. Drikker pupp, driter og sover. For å sitere min mormor, "det er så godt når alt fungerer".
Foreløpig en veldig avslappet tilværelse......hvis det nå bare var han å ta hensyn til.

Det kan være det er dette utsagnet hentyder til. "Barn nummer tre ikke gir noe merarbeid".

"Barn nummer tre er ikke noe arbeid, hvis det bare hadde vært ett enebarn."
eller
Barn nummer tre gir ikke noe mer arbeid på dagen. Men på døgnbasis ser livet litt annerledes ut. Etter en travel første dag hjemme fra sykehuset lå alt til rette for at dette skulle bli grei skuring.
Gutten får dekket sine basale behov og virker fornøyd med det. Øynene gløtter så vidt opp på dagslyset en gang i blandt.
Vi foreldre har lært å tolke tegn allerede.
"Jeg tror han er trøtt", lukker øynene og lager godlyder.
"Han har bæsja", bekymringsrynker i pannen.

Tolkningen av alle lyder og bevegelser kan ofte på nattestid blir fortolkninger.
Fortolkning "den mening en person finner i for eksempel en tekst, et kunstverk, et skuespill, en handling eller i et utsagn. De humanistiske vitenskaper (som idéhistorie, historie, litteraturvitenskap, musikkvitenskap og teatervitenskap) er utpregede fortolkende vitenskaper, derfor har spørsmålet om hvordan forståelse oppnås, og hva forståelse er stått sentralt"

Samtlige menn eller kvinner med ett eller flere barn vil kunne kjenne seg igjen i ulike typer fortolkninger. Den ene handler om menns fortolkning av når barnet behøver pupp og klokken er "nattestid".
Det er ikke min første gang første gang jeg prøver meg på denne fortolkningen. Men følg nå.

Klokken er 03:47 og Kasper begynner å klage, sutre som går over til gråt og vræl. Som mann i huset skal mann selvfølgelig tilse at barnet ikke er i nød og jeg reiser meg resolutt ut av sengen. Ut fra dynen som holder gode 25-30 grader ut på det kalde laminat gulvet i en sval underetasje som holder en god vinkjeller temeratur på ca 12 grader.
Barføtt og kun iført "det som kjennes behagelig", undersøkes barnesengen med lukkede øyne, kun for å bekrefte at det var dit lyden kom i fra.
Når det kun har gått ca 43min siden du sist så på klokken og gutten fikk pupp bør en strekke seg litt lenger før en gjør fortolkninger av situasjonen.
Tilbake under egen dyne, med barnet i armene, dussende og pussende for å roe situasjonen ned er fristelsen for å tolke signalene enorm.
Men her må en være mann nok til å kunne strekke litt på tiden.
Klokken blir 03:54, hele 6 minutt senere og første annledning til å presentere en mulig tolkning av situasjonen byr seg. "Jeg tror han roer seg litt nå, men det kan være at han vil ha PUPP!"
Problemet løst. Jeg har tatt ansvar, jeg har dratt omsorg og jeg innhar de egenskaper som forventes av en mann på nattestid.
I ett døsig øyeblikk tenker selvfølgelig ikke min bedre halvdel noe over den fortolkningen og overtar den vrælende lille krabaten.

Men
Situasjonen er ikke over.
kl 04:12. "Jeg tror han har bæsjet". Disse ord stammer ikke fra noen fortolkning, men en ren vitenskap.
Menneskelige sanser; Mennesket har fem spesialsanser: Syn, hørsel, smak og lukt.
Det er kun behov for at en av disse sansene virker for å få bekreftet at min bedre halvdel har rett.

Diskusjonen har vi selvfølgelig hatt, men for en mann som helst vil unngå at min sønn får servert "sur melk" flere ganger i løpet av natten står jeg selvfølgelig opp og skifter bleie.

Enda en gang står jeg igjen med en følelese av at barn nummer tre gir familien like mye arbeid som barn nummer to.

Forsatt god nattesøvn.

Di underligste ting skjer når de skjer.

Planen var jo at denne lille gutten skulle ha gjort sin entrè til verden før jeg skrev mitt neste innlegg.
Men slik blir det ikke.
Det vil si i skrivende stund kan det jo skje, men det har ikke skjedd ennå.
Det har vært et underlig langt svangerskap dette. Det vil si, svangerskapet er ikke full gått enda. Etter noe beregninger har jeg konkludert med at det må være 6288 timer siden (i skrivende stund).

Men jeg skal spore meg inn på det rette temaet.
Jeg fortsetter min blogg fra sist vil nok en gang påpeke at barn nummer tre medfører mer arbeid lenge før det er kommet til verden.

Vi, lojale statsansatte, øvre middelklasse borgere, kan selvfølgelig tilby vårt tedje barn eget rom når det kommer til verden.
Huset kjøpte vi for nå snart fire år siden. Før innflytting skulle det gjøres noen endringer for å kunne skape et eie forhold til et hus som har levd noen år og bærer sin egen historie.
Ca 12 liter grunning, nesten 30 liter maling og 768meter maskeringstape skulle til for å livne opp underetasjens vegger i vårt nye hjem.
Av fire mulig soverom skulle tre av rommene brukes som soverom, og det 4. skulle selvfølgelig benyttes til gjesterom.
Det 4. rommet har stått så og si ubrukt siden innflyttingsdato for snart fire år siden. Det finnes der inne, ikke falmede gardiner og grående vegger av skarpt lys. Malingen bærer overhode ikke preg av gjennomslag av underliggende gammel panel. Det er ikke laget noen nye hull for oppheng av bilder, plakater, hyller, stativer o.l. Persiennene i vinduet har vært i aktiv bruk 22,5 sekunder siden de ble hengt opp.

Dere ser hvor dette bærer hen.

Ventende på ett nytt familie medlem, ja allerede før den store nyheten om familie forøkelse kunne deles med vår nærmeste familie, måtte rommet utbedres.
Med sine 22,5 sekunders aktiv tjeneste ble trepersiennen en del av overfloden og sendt vekk.
Rommet måtte selvfølgelig males på nytt etter noen harde år som helt ubrukt overflate.
For å gjøre rommet enda litt mer personlig for det nye familie medlem så ble den ubrukte hvite "latte" overflaten erstattet med en nye hvit "bomull" overflate.
Endelig kunne man kjenne roen i kroppen over å ha skapt trygge rammer og omgivelser for vår snart tilkomne barn nummer tre, og det bare ved å bruke malekosten noen timer.


Rommet skulle også kunne appelere til god natte søvn. Innkjøp av gardiner, gardinstenger er selvfølgelig sårt tiltrengt til en gutt som dengang hadde vært i mors mage nesten 19 uker.
Ett nattbord må selvfølgelig være på plass. Et garderobeskap, en kommode, en seng, en nattbordslampe osv. osv.

Rommet har vært ferdig innredet siden gutten hadde oppholdt seg i mors mage i 22 uker og 4 dager.

Når gutten kommer til verden i løpet av de neste dagene eller ukene regner jeg med at jeg som ansvarlig pappa tar ansvaret for at dynen og puten har fått NYTT OG RENT SENGETØY og at det ubrukte som har fått prøveligge på sengen får seg en god omgang på 60 grader i vaskemaskinen.

Planen er selvfølgelig at de nye gardinene skal brukes. Spørsmålet blir vel heller om de bør vaskes før di får sin jomfru tur fra kantlinjen til å spille en mer sentral rolle midt på vinduet.

Konklusjon i svangerskaps uke 37 dager og 3 dager, vil jeg nødig komme med. Gleder meg til gutten kommer og roen endelig får senket seg.

Vi, jeg, oss venter ennå

Vel, første del av denne banebrytende og dypt pløyende undersøkelsen, på om livet som to barns pappa knapt endres når barn nummer tre kommer, starter nå.
Helt siden unnfangelsen har livet endret seg betraktelig fra den stille, rolige og harmoniske tilværelsen jeg levde i som to barns pappa.
Lenge før barn nummer tre er komet til verden merkes jo endringen.
Nå er jeg vel litt av det konservative slaget og mener at en kvinne selvfølgelig skal vartes opp, og selvfølgelig da også ekstra i den fasen av livet hvor hun bærer og trygger vårt avkom.

Det har snart gått 37 uker siden unnfangelsen, og mer arbeid i ettertid, ja det er det blitt.
Tidlig, i forberedelsene til denne endringen av familiens størrelse, dukket det opp noe mer innsatskrevende for det mannlige kjønn.
Jeg har vel tidligere vært av den oppfattelse av at rengjøringshjelp, huspleier, gartner, betalt bilhåndvask for å nevne noe, er rent snobberi og helt unødvendige goder for middelklassen å bruke penger på. Men denne endringen av familiens størrelse har fått meg til å se litt annerledes på saken.
Argumenter som, familiens kjernetid, felles måltider, samspill med barna,  famlieråd etc. overskygger nå mine tidligere påstander om at kjøpt og betalte tjenester for husarbeid, hage- og bilvedlikehold var forbeholdt overklassen.

Det ble ikke vanskelig å selge inn forslaget om betalt hushjelp etter snaue to måneders forsøk på å møte min kones krav til vedlikeholdelse av hjemmet.
Å gjøre "så godt en MANN kan" eller "det er bra nok" endret karakter til "det får være greit nok". Men avstanden fra " å være greit nok" til "hva koster en slik en rengjøringshjelp" er veldig kort.

I dag betaler jeg for at noen vasker huset.
Jeg betaler for at noen rengjør min bil "for hånd".
I tillegg er det min elskverdige svigerfar som står for gatner arbeidet.

Jeg vil nødig konkludere, i mitt andre innlegg og skrinlegge hele denne dyptpløyende og kvalitative undersøkelsen.
MEN
Før barn nummer tre er kommet til verden har livet endret seg. Hvor mye kan familielivet endres når den nye verdensborgeren kommer til. Det gjenstår og se.