Man kan i stor grad forberede seg på å bli foreldre.
Man kan i stor grad også forberede seg på ulike typer utfordringer som en kan møte underveis i oppdragelsen.
Noen ting kommer likevel overraskende på og www.google.com gir ikke det eksakte svar og hjelper lite når fortvilelsen er for stor.
Bonding tiden vår er gått over til å bli en litt urolig del av døgnet hvor det for Kasper sin del nok ville vært å anbefale inntak av sjøsyke tabletter.
Jeg har arbeidet noen år med autister med ulike typer repeterende og monotyp atferd. Mitt vandrende nattemønster minner mistenkelig mye om observajsoner jeg har gjort hos et godt antall av våre noe mer eksentriske medmennesker.
Jeg vugger med overkroppen, lager en monoton og støvsuger aktig lyd med munnen og har ett helt spessielt vandringsmønster og gangart.
Gang arten er av slaget "tyngdehvilende kraftoverføring, med rette knær og rotasjonsbevegende hofte".
Det hele minner litt om en kryssning mellom, en flyktende antilope i veldig sakte kino og en sovende giraff med muskelsmerter.
Hadde jeg blitt observert og kartlagt på utsiden av mitt eget stuevindu er jeg redd for at avstanden til dyreparken hadde blitt kortere enn reisen til Randaberg DPS (distrikts psykiatriske).
Men, etter natten kommer en ny dag. Det vil si at, etter natten kommer et enda senere tidspunkt på natten og nesten morgen.
Til min store begeistring ha begge mine noe eldre barn innsett at i denne verden jobber noen hele døgnet. Og for at vi skal kunne sette frem ferskt brød på bordet hver morgen, så må bakeren begynne arbeidsdagen på dette "noe senere tidspunktet på natten".
Det vil si.
Heldigvis finnes det A mennesker, og takket være disse menneskene kan man kjøpe ferskt brød på morgenen eller kjøre buss klokken 0603.
Jeg derimot kjøper ikke ferskt brød om morgenen og heller ikke sitter jeg og nyter utsikten ut igjennom et bussvindu kl 0603.
Likevel føler mine to, litt eldre barn på 4 og 6 år, at det er viktig å iverksette dagens gjøremål klokken 0549.
Jeg liker å kunne trekke meg tilbake i min egen lille verden og trygge meg selv med å si at det er slik småbarnsforeldre livet er. ( Her presenterer jeg nok et autistisk trekk jeg har fått den siste tiden)
Til min store glede har også min yngre bror nylig blitt tobarns pappa. Jeg kjenner jo selvfølgelig til endringen livet får ved å få et barn nummer to i hus.Jeg gleder meg selvfølgelig på deres vegne. Men å servere en trebarnspappa ,(som har utviklet så spesielle særtrekk at han for 20 år siden hadde vært beboer på Nærlandsheimen) historier fra virkeligheten om "det vanlige" søvnmønster for en seks mnd gammel jente, anser jeg som temmelig frekt!
4 timer i strekk, dagtid!!!??? SOVER HELE NATTEN, opptil 6 timer?
Men jeg kan vel ikke klage.
Jeg gleder meg over de timer jeg KAN tilbringe under dynen i løpet av natten, og verdsetter nok disse i større grad en min yngre bror får muligheten til. Jeg kan samtidig glede meg over at noen faktisk vil ha min oppmerksomhet annen hver time i løpet av natten samt ønske om sosialt samvær foran TVen klokken 0552 på morgenen.
God natt!
Man kan i stor grad også forberede seg på ulike typer utfordringer som en kan møte underveis i oppdragelsen.
Noen ting kommer likevel overraskende på og www.google.com gir ikke det eksakte svar og hjelper lite når fortvilelsen er for stor.
Bonding tiden vår er gått over til å bli en litt urolig del av døgnet hvor det for Kasper sin del nok ville vært å anbefale inntak av sjøsyke tabletter.
Jeg har arbeidet noen år med autister med ulike typer repeterende og monotyp atferd. Mitt vandrende nattemønster minner mistenkelig mye om observajsoner jeg har gjort hos et godt antall av våre noe mer eksentriske medmennesker.
Jeg vugger med overkroppen, lager en monoton og støvsuger aktig lyd med munnen og har ett helt spessielt vandringsmønster og gangart.
Gang arten er av slaget "tyngdehvilende kraftoverføring, med rette knær og rotasjonsbevegende hofte".
Det hele minner litt om en kryssning mellom, en flyktende antilope i veldig sakte kino og en sovende giraff med muskelsmerter.
Hadde jeg blitt observert og kartlagt på utsiden av mitt eget stuevindu er jeg redd for at avstanden til dyreparken hadde blitt kortere enn reisen til Randaberg DPS (distrikts psykiatriske).
Men, etter natten kommer en ny dag. Det vil si at, etter natten kommer et enda senere tidspunkt på natten og nesten morgen.
Til min store begeistring ha begge mine noe eldre barn innsett at i denne verden jobber noen hele døgnet. Og for at vi skal kunne sette frem ferskt brød på bordet hver morgen, så må bakeren begynne arbeidsdagen på dette "noe senere tidspunktet på natten".
Det vil si.
Heldigvis finnes det A mennesker, og takket være disse menneskene kan man kjøpe ferskt brød på morgenen eller kjøre buss klokken 0603.
Jeg derimot kjøper ikke ferskt brød om morgenen og heller ikke sitter jeg og nyter utsikten ut igjennom et bussvindu kl 0603.
Likevel føler mine to, litt eldre barn på 4 og 6 år, at det er viktig å iverksette dagens gjøremål klokken 0549.
Jeg liker å kunne trekke meg tilbake i min egen lille verden og trygge meg selv med å si at det er slik småbarnsforeldre livet er. ( Her presenterer jeg nok et autistisk trekk jeg har fått den siste tiden)
Til min store glede har også min yngre bror nylig blitt tobarns pappa. Jeg kjenner jo selvfølgelig til endringen livet får ved å få et barn nummer to i hus.Jeg gleder meg selvfølgelig på deres vegne. Men å servere en trebarnspappa ,(som har utviklet så spesielle særtrekk at han for 20 år siden hadde vært beboer på Nærlandsheimen) historier fra virkeligheten om "det vanlige" søvnmønster for en seks mnd gammel jente, anser jeg som temmelig frekt!
4 timer i strekk, dagtid!!!??? SOVER HELE NATTEN, opptil 6 timer?
Men jeg kan vel ikke klage.
Jeg gleder meg over de timer jeg KAN tilbringe under dynen i løpet av natten, og verdsetter nok disse i større grad en min yngre bror får muligheten til. Jeg kan samtidig glede meg over at noen faktisk vil ha min oppmerksomhet annen hver time i løpet av natten samt ønske om sosialt samvær foran TVen klokken 0552 på morgenen.
God natt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar