Endelig fremme.

Kasper kom til verden. Og det som en rakett.
Ikke bokstavelig, men rent billedlig.
Hodet kom først, men før skuldrene, kom høyre knytteneve skutt i været som "Super Ted".
Dette gir jo selvfølgelig en trygghet i forhold til at gutten ville ut, kom til rett tid, sprek og frisk. Men dette er tanker som har slått meg i ettertid.
Min umiddelbare reaksjon var "her kommer jeg".

Gutten er blitt noen døgn nå. Sterk, frisk og sunn. Drikker pupp, driter og sover. For å sitere min mormor, "det er så godt når alt fungerer".
Foreløpig en veldig avslappet tilværelse......hvis det nå bare var han å ta hensyn til.

Det kan være det er dette utsagnet hentyder til. "Barn nummer tre ikke gir noe merarbeid".

"Barn nummer tre er ikke noe arbeid, hvis det bare hadde vært ett enebarn."
eller
Barn nummer tre gir ikke noe mer arbeid på dagen. Men på døgnbasis ser livet litt annerledes ut. Etter en travel første dag hjemme fra sykehuset lå alt til rette for at dette skulle bli grei skuring.
Gutten får dekket sine basale behov og virker fornøyd med det. Øynene gløtter så vidt opp på dagslyset en gang i blandt.
Vi foreldre har lært å tolke tegn allerede.
"Jeg tror han er trøtt", lukker øynene og lager godlyder.
"Han har bæsja", bekymringsrynker i pannen.

Tolkningen av alle lyder og bevegelser kan ofte på nattestid blir fortolkninger.
Fortolkning "den mening en person finner i for eksempel en tekst, et kunstverk, et skuespill, en handling eller i et utsagn. De humanistiske vitenskaper (som idéhistorie, historie, litteraturvitenskap, musikkvitenskap og teatervitenskap) er utpregede fortolkende vitenskaper, derfor har spørsmålet om hvordan forståelse oppnås, og hva forståelse er stått sentralt"

Samtlige menn eller kvinner med ett eller flere barn vil kunne kjenne seg igjen i ulike typer fortolkninger. Den ene handler om menns fortolkning av når barnet behøver pupp og klokken er "nattestid".
Det er ikke min første gang første gang jeg prøver meg på denne fortolkningen. Men følg nå.

Klokken er 03:47 og Kasper begynner å klage, sutre som går over til gråt og vræl. Som mann i huset skal mann selvfølgelig tilse at barnet ikke er i nød og jeg reiser meg resolutt ut av sengen. Ut fra dynen som holder gode 25-30 grader ut på det kalde laminat gulvet i en sval underetasje som holder en god vinkjeller temeratur på ca 12 grader.
Barføtt og kun iført "det som kjennes behagelig", undersøkes barnesengen med lukkede øyne, kun for å bekrefte at det var dit lyden kom i fra.
Når det kun har gått ca 43min siden du sist så på klokken og gutten fikk pupp bør en strekke seg litt lenger før en gjør fortolkninger av situasjonen.
Tilbake under egen dyne, med barnet i armene, dussende og pussende for å roe situasjonen ned er fristelsen for å tolke signalene enorm.
Men her må en være mann nok til å kunne strekke litt på tiden.
Klokken blir 03:54, hele 6 minutt senere og første annledning til å presentere en mulig tolkning av situasjonen byr seg. "Jeg tror han roer seg litt nå, men det kan være at han vil ha PUPP!"
Problemet løst. Jeg har tatt ansvar, jeg har dratt omsorg og jeg innhar de egenskaper som forventes av en mann på nattestid.
I ett døsig øyeblikk tenker selvfølgelig ikke min bedre halvdel noe over den fortolkningen og overtar den vrælende lille krabaten.

Men
Situasjonen er ikke over.
kl 04:12. "Jeg tror han har bæsjet". Disse ord stammer ikke fra noen fortolkning, men en ren vitenskap.
Menneskelige sanser; Mennesket har fem spesialsanser: Syn, hørsel, smak og lukt.
Det er kun behov for at en av disse sansene virker for å få bekreftet at min bedre halvdel har rett.

Diskusjonen har vi selvfølgelig hatt, men for en mann som helst vil unngå at min sønn får servert "sur melk" flere ganger i løpet av natten står jeg selvfølgelig opp og skifter bleie.

Enda en gang står jeg igjen med en følelese av at barn nummer tre gir familien like mye arbeid som barn nummer to.

Forsatt god nattesøvn.

Di underligste ting skjer når de skjer.

Planen var jo at denne lille gutten skulle ha gjort sin entrè til verden før jeg skrev mitt neste innlegg.
Men slik blir det ikke.
Det vil si i skrivende stund kan det jo skje, men det har ikke skjedd ennå.
Det har vært et underlig langt svangerskap dette. Det vil si, svangerskapet er ikke full gått enda. Etter noe beregninger har jeg konkludert med at det må være 6288 timer siden (i skrivende stund).

Men jeg skal spore meg inn på det rette temaet.
Jeg fortsetter min blogg fra sist vil nok en gang påpeke at barn nummer tre medfører mer arbeid lenge før det er kommet til verden.

Vi, lojale statsansatte, øvre middelklasse borgere, kan selvfølgelig tilby vårt tedje barn eget rom når det kommer til verden.
Huset kjøpte vi for nå snart fire år siden. Før innflytting skulle det gjøres noen endringer for å kunne skape et eie forhold til et hus som har levd noen år og bærer sin egen historie.
Ca 12 liter grunning, nesten 30 liter maling og 768meter maskeringstape skulle til for å livne opp underetasjens vegger i vårt nye hjem.
Av fire mulig soverom skulle tre av rommene brukes som soverom, og det 4. skulle selvfølgelig benyttes til gjesterom.
Det 4. rommet har stått så og si ubrukt siden innflyttingsdato for snart fire år siden. Det finnes der inne, ikke falmede gardiner og grående vegger av skarpt lys. Malingen bærer overhode ikke preg av gjennomslag av underliggende gammel panel. Det er ikke laget noen nye hull for oppheng av bilder, plakater, hyller, stativer o.l. Persiennene i vinduet har vært i aktiv bruk 22,5 sekunder siden de ble hengt opp.

Dere ser hvor dette bærer hen.

Ventende på ett nytt familie medlem, ja allerede før den store nyheten om familie forøkelse kunne deles med vår nærmeste familie, måtte rommet utbedres.
Med sine 22,5 sekunders aktiv tjeneste ble trepersiennen en del av overfloden og sendt vekk.
Rommet måtte selvfølgelig males på nytt etter noen harde år som helt ubrukt overflate.
For å gjøre rommet enda litt mer personlig for det nye familie medlem så ble den ubrukte hvite "latte" overflaten erstattet med en nye hvit "bomull" overflate.
Endelig kunne man kjenne roen i kroppen over å ha skapt trygge rammer og omgivelser for vår snart tilkomne barn nummer tre, og det bare ved å bruke malekosten noen timer.


Rommet skulle også kunne appelere til god natte søvn. Innkjøp av gardiner, gardinstenger er selvfølgelig sårt tiltrengt til en gutt som dengang hadde vært i mors mage nesten 19 uker.
Ett nattbord må selvfølgelig være på plass. Et garderobeskap, en kommode, en seng, en nattbordslampe osv. osv.

Rommet har vært ferdig innredet siden gutten hadde oppholdt seg i mors mage i 22 uker og 4 dager.

Når gutten kommer til verden i løpet av de neste dagene eller ukene regner jeg med at jeg som ansvarlig pappa tar ansvaret for at dynen og puten har fått NYTT OG RENT SENGETØY og at det ubrukte som har fått prøveligge på sengen får seg en god omgang på 60 grader i vaskemaskinen.

Planen er selvfølgelig at de nye gardinene skal brukes. Spørsmålet blir vel heller om de bør vaskes før di får sin jomfru tur fra kantlinjen til å spille en mer sentral rolle midt på vinduet.

Konklusjon i svangerskaps uke 37 dager og 3 dager, vil jeg nødig komme med. Gleder meg til gutten kommer og roen endelig får senket seg.

Vi, jeg, oss venter ennå

Vel, første del av denne banebrytende og dypt pløyende undersøkelsen, på om livet som to barns pappa knapt endres når barn nummer tre kommer, starter nå.
Helt siden unnfangelsen har livet endret seg betraktelig fra den stille, rolige og harmoniske tilværelsen jeg levde i som to barns pappa.
Lenge før barn nummer tre er komet til verden merkes jo endringen.
Nå er jeg vel litt av det konservative slaget og mener at en kvinne selvfølgelig skal vartes opp, og selvfølgelig da også ekstra i den fasen av livet hvor hun bærer og trygger vårt avkom.

Det har snart gått 37 uker siden unnfangelsen, og mer arbeid i ettertid, ja det er det blitt.
Tidlig, i forberedelsene til denne endringen av familiens størrelse, dukket det opp noe mer innsatskrevende for det mannlige kjønn.
Jeg har vel tidligere vært av den oppfattelse av at rengjøringshjelp, huspleier, gartner, betalt bilhåndvask for å nevne noe, er rent snobberi og helt unødvendige goder for middelklassen å bruke penger på. Men denne endringen av familiens størrelse har fått meg til å se litt annerledes på saken.
Argumenter som, familiens kjernetid, felles måltider, samspill med barna,  famlieråd etc. overskygger nå mine tidligere påstander om at kjøpt og betalte tjenester for husarbeid, hage- og bilvedlikehold var forbeholdt overklassen.

Det ble ikke vanskelig å selge inn forslaget om betalt hushjelp etter snaue to måneders forsøk på å møte min kones krav til vedlikeholdelse av hjemmet.
Å gjøre "så godt en MANN kan" eller "det er bra nok" endret karakter til "det får være greit nok". Men avstanden fra " å være greit nok" til "hva koster en slik en rengjøringshjelp" er veldig kort.

I dag betaler jeg for at noen vasker huset.
Jeg betaler for at noen rengjør min bil "for hånd".
I tillegg er det min elskverdige svigerfar som står for gatner arbeidet.

Jeg vil nødig konkludere, i mitt andre innlegg og skrinlegge hele denne dyptpløyende og kvalitative undersøkelsen.
MEN
Før barn nummer tre er kommet til verden har livet endret seg. Hvor mye kan familielivet endres når den nye verdensborgeren kommer til. Det gjenstår og se.